Trollåsens historie

Navnet Trollåsen, eller egentlig Trolldalsåsen, kommer antagelig fra før middelalderen. Da lå det en gammel bygdeborg her. Fordi området var ufremkommelig, og fordi en del røvere var på vandring i distriktet, ble unger på gårdene og husmannsplassene i nærheten fortalt at det var noe trollsk over området. Derav navnet Trollåsen eller Trolldalsåsen (navn på kart frem til 70-tallet). I gamle kart er også Gjersjøbroen kalt Trolldalsbroa.

På 1700-tallet drev Ljansbruket skipsverft i Hvervenbukta, og navnet Hverven kommer visstnok av ''verft''. Tømmeret ble bl.a. hogd på Trollåsen og skutemastene ble gjerne lagt i den store myra (ved Volvo og Stabburet) for å trutne (for ikke å sprekke), derav navnet Mastemyr. Trollåsenområdet tilhorte Li gård (bak Shellstasjonen), som har eksistert fra middelalderen og til i dag.
Veinavnene på Trollåsen er knyttet til virksomheten i Gjersjøelva fra ca 1529 til ca 1950, med sagbruk, kruttmøller, osv.

Henrik Krumedike fikk bygd den første sagen (som vi kjenner til) i elva i 1529. Det ble mange sager og møller i elva opp gjennom årene. Den første tiden ble tømmeret som ikke gikk til eget bruk eksportert til Holland, og senere til England og Frankrike. I 1694 ble godsene Hvitebjørn og Stubljan slått sammen, og bruket ble kjent som Ljansbruket. Eieren av Ljansbruket anla et nytt kvernbruk som skulle drive to kvantumssager i Gjersjøelva.

I 1750 ble det anlagt kruttmølle i elva. Kruttet ble som regel solgt i Danmark. Kruttmøllen sprang i lufta flere ganger, bl.a. i 1759, 1760 og 1870. Etter siste gang ble den ikke gjenoppbygd. I 1908 ble det første elektrisitetsverk bygd i nedre fall (nedenfor brua til Ingierstrand) av elva for å gi strøm til sagbruk og høvleri. I 1915 ble det bygd kraftverk også i øvre del av fallet (nåværende bilverksted der Hvitebjørnveien tar av fra Gamle Mossevei). Kraftverket forsynte det nærmeste området rundt Gjersjøelva, og var i drift til en gang på 60-tallet. Høvleriet eksporterte kassebord og høvellast til Island, England, Australia, India og Sør-Afrika.
I 1920-årene stoppet en stor del av driften ved Ljansbruket på grunn av dårlige tider. I 1930 hørte 80% av Oppegårds arealer under Ljansbruket. Bruket var den største arbeidsplassen i området. Langs Gjersjøelva lå det arbeiderboliger både på øst- og vestsiden.Det har altså vært stor næringsaktivitet i vår umiddelbare nærhet kontinuerlig i over 400 år, i de fleste av disse var Trollåsen ubebygd skog.

Det er også i dag stor aktivitet ved Ljansbruket, som nå er utskipningshavn for tømmer, drevet av Tofte Cellulose.

Alle møllene i Gjersjøelva er dessverre ødelagt. Oppegård Historielag og Oppegård Jeger- og Fiskerforening har samarbeidet om restaurering av deler av områdene langs elva. Det er bygget en laksetrapp for å få laks opp i elva. Det er også laget en kultursti lang elva.

For spesielt interesserte kan nevnes at Oppegård Historielag har vandringer rundt Gjersjøelva og Hvitebjørn med jevne mellomrom. Historielaget har også utgitt et hefte om dette området.